Dette innlegget skal handle om mine tanker om blogging.
Bloggen bruker jeg som et kommunikasjonsmiddel mellom meg og læreren min, Ingunn.
Jeg tviler på at resten av klassekameratene mine er aktive lesere her. Alikevel synes jeg det er viktig at vi har tilgang på hverandres blogger slik at vi kan ta en tur innom å titte litt hvis vi har behov for inspirasjon, andre synspunkter eller rett og slett har skrivesperre.
Blogginnleggene er skrevet basert på oppgaver vi får i norsken. Jeg tror ikke dette er en spesiellt spennende blogg for lesere utenfor skolen, med mindre de er interesserte i hva slags lekser vi har og hvordan vi utøver norskfaget i 3. klasse på Sandvika. Derfor er det viktigste for meg nå å få kommentarer og tilbakemeldinger fra norsklæreren min, selvom det selvfølgelig hadde vært en positiv overraskelse å få kommentarer fra folk utenom skolen. Det er alltid hyggelig med litt ris og ros!
En veldig positiv ting med bloggen er at man får full oversikt over arbeidet sitt. Jeg kan bare klikke meg inn på siden min, og lese tidligere innlegg og tilbakemeldinger. Jeg synes dette er mye mer oversiktlig enn en filmappe på mine dokumenter, hvor man må bla opp og lete etter gamle word-dokumenter for å få en viss oversikt. Det er også veldig enkelt og greit å blogge for personer som meg som ikke har så store tekniske ferdigheter!
Nå som vi går i 3. klasse, skal vi arbeide med en fordypningsoppgave i Norsk. Jeg tror bloggen kan hjelpe meg frem til et bra resultat siden vi kan forbedre skriveevnen vår her på bloggen. Etter hvert innlegg får vi en tilbakemelding fra læreren, noe som vil hjelpe oss godt på vei. Jeg synes det er veldig viktig å få tips og råd fra læreren om hva vi burde forbedre oss på, slik at vi kan få et best mulig resultat. Bloggen kan også være til stor hjelp med å holde læreren oppdatert på hvordan det går med fordypningsoppgaven din. Litt oppdatering underveis angående fordypningsoppgaven på bloggen vil styrke kommunikasjonen mellom elev og lærer, og jeg tror det vil være til stor hjelp å lufte litt tanker og ideer på bloggen.
Hvis ikke bloggleksene er obligatoriske, vil bloggen bare bli slurv og rot. Ingen vil ta den seriøst, og vi får ikke noe utbytte av å blogge. Det er viktig for oss som elever å bli vant til å skrive. Det er en god øvelse til tentamener og eksamen. I fjor føler jeg at vi skrev alt for lite, og personlig hadde jeg lite fremgang i norskfaget. Nå som vi aktivt må bruke bloggen vil jeg få bedre skriveferdigheter og bli en bedre norsk elev.
Jeg synes bloggen skal vurderes, men da er det viktig at læreren tar utgangspunkt i utviklingen til eleven. Hvordan vi har jobbet oss oppover fra å være middelmådige bloggere til å bli dyktige bloggere. Men for at vi skal forbedres, er det viktig med oppmuntring og kritikk fra læreren. Jeg vil gjerne vite hva jeg gjør galt og hva jeg gjør riktig.
Selvom jeg mener at bloggen skal vurderes, synes jeg ikke den skal vurderes på lik linje som tentamener og andre store oppgaver.
Jeg vil heller at den skal være en vippepinne mellom to karakterer, slik at elevene får motivasjon til å jobbe med bloggen og utvikle ferdighetene våre til at vi får et godt resultat på prøvene som virkelig gjelder.
Dette var mitt syn på blogging for denne gang. Kanskje det endres i løpet av året? Vi får vel bare vente å se.
I sommer, spurte en venninne av meg hva jeg skulle skrive om i særemne. "Særemne?" sa jeg, "hva i all verden er det for noe?". Det var først da jeg fikk med meg at vi skulle ha en stor norskoppgave i løpet av høsten. Jeg ble med det samme litt skremt, men tenkte at dette ville vel gå greit om man fant noe interessant å skrive om. Og det tror jeg at jeg har funnet! Det tok ikke lang tid for meg å finne tema. På fag-siden til Norsk på itslearning fant jeg en usedvanlig hjelpsom link. På hjemmesiden til Stavanger kulturhus, Sølvberget, fant jeg temaet mitt. Da jeg scrollet nedover siden, var det et tema som skilte seg ut. Og det var Forbudte bøker.
