Leksen til i dag var å lage to spørsmål angående den store Henrik Ibsen, og deretter legge det inn på en test på itslearning. I utgangspunktet var jo dette en god tanke og metode, men når 30 elever skal lage to spørsmål hver kan det bli litt problematisk. Å ha en test med 60 spørsmål angående Henrik Ibsen (i dette tilfellet var det kun 42 spm siden ikke alle hadde gjort leksen..) kan bli litt ensidig. Først og fremst blir det fort veldig mye av det samme, og like spørsmål gjentar seg siden ikke alle elever orker å gjennomgå de tidligere spørsmålene som har blitt lagt til. For det andre blir det lite variasjon i og med at det er vanskelig å finne 60 ulike fasit-spørsmål angående én person. Selv om jeg lærte en del om Ibsen gjennom denne testen, tror jeg at jeg kunne lært minst like mye om vi for eksempel kun hadde laget ett spørsmål hver. Men uansett, meningen var å lære, og det gjorde jeg. Så metoden var ikke så verst!
På 1600-tallet begynte Vesten sin lange vei mot moderniteten. Samfunnsutviklingen og tankegangen som har hjulpet oss frem til det samfunnet vi har i da, kalles "Det moderne prosjektet". Det hele startet da den britiske filosofen Francis Bacon skrev: "Kunnskap er makt"[1]. Siden det, har tankesettet de siste 400 årene har dreiet seg om tre ting: frihet, fornuft og framskritt.
Det er en rekke kjente personer som fortjener å fremheves som viktige brikker i "Det moderne prosjektet". En av dem er den britiske opplysningstenkeren John Locke (1632-1704). Han regnes som den første moderne tenker, og hadde stor innflytelse på den politiske filosofien. Locke fokuserte på enkeltindividet, og mente at du ikke skulle stole blindt på autoriteten. Du skulle ha selvstendig tekning og selv konkludere med dine egne oppfatninger om hvordan ting var. Ut i fra dette mente han blant annet at staten skulle bli styrt av folket. Staten kunne bare styre så lenge den var godkjent av innbyggerne. Ble den ikke godkjent, hadde de rett til å gjøre opprør. Locke har vært en stor inspirasjonskilde til flere moderne tenkere, derav Rousseau og Voltaire. Tenkesettet hans kan også gjenspeiles i den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en av mange tilhengere av Locke. Men i motsetning til Locke, fokuserte han på ulikhetene mellom mennesker, i stedet for enkeltindividet. Han sa at: "mennesket er født fritt, men det er bundet fast overalt". Ved dette budskapet ønsket han å påvirke det politiske systemet. Han mente at samfunnet og kulturen ødela for menneskene - han ville "tilbake til naturen"[2]. En annen filosof som også var påvirket av Locke, var Voltaire (1694-1778). Han var en tilhenger av ytringsfrihet og menneskerettigheter. I tillegg av han også en religionskritiker. Han prøvde å bekjempe folkets overtro, dumhet og fordommer ved å kritisere kirken og fanatisme. Han ønsket et mer liberalt og rettferdig samfunn, bygd på erfaring og fornuft.
I 1751 ble det første bindet av Enclyclopedien, et leksikon inspirert av blant annet Locke og Voltaires liberale tanker, utgitt. Redaktøren bak boken va rden kjente opplysningstenkeren Denis Diderot (1713-1784). Hans mål med utgivelsen var "å forandre den tradisjonelle måten å tenke på". Sammen de andre encyklopedistene var han engasjert i rasjonalismens sak, den nye vitenskap, toleranse og sosiale reformer.
Det var ikke bare franske og britiske opplysningstenkere som satte i gang "Det moderne prosjektet". Den norske forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) oppnådde også stor betydning med sine litterære og kunstneriske verk. Holberg var svært interessert i fornuften, han mente at det var den som bandt samfunnet sammen. Han var også opptatt av moralisering, noe som han viste i diktning og komedier hvor han kritiserte dårskap og overtro. Han mente at dette var menneskets egen tåpelighet, og ønsket å påvirke folket til et mer fornuftig liv. Et kroneksempel på dette er hans kjente verk "Jeppe på berget".
En annen nordmann som har hjulpet oss mot moderniteten, er ingen annen enn Henrik Wergeland (1808-1845) - Norges største luriker gjennom tidene. Han mente at folk var oppdratt i ufornuft, og veien til frihet og fornuft gikk gjennom opplysning. Han stilte seg også kritisk til kirken, og mente dens lære førte til overtro, som igjen førte til ufornuft og ingen fremskritt. Sosiale urettferdigheter hadde også stor fokus i hans sinn, og gjennom diktningen hans ville han hjelpe folk til å bli en del av demokratiet.
På 1800-tallet kom utgivelsen av en bok som skapte mye opprør: "Artens Opprinnelse". Med sine vitenskaplige teorier kritiserte boken bibelens forklaring på hvordan livet skapes og utvikles. Forfatteren bak verket var Charles Darwin (1809-1882), en britisk naturforsker. Hans vitenskapelige evolusjonsteorier strider mot kirkens teorier, og med han som alle andre religionskritikere, fikk han kirken og staten i mot seg. Men utgivelsen var ikke forgjeves, den førte til avskaffing av kirkens makt og flere tok vitenskapen til seg.
Endelig kan vi senke skulderne, og erklære oss ferdige med den skriftlige delen av særemnet. Ja, du hørte riktig - den skriftlige. Vi må nemlig ha en muntlig presentasjon og! Men uansett, det er ikke det innlegget skal handle om, for nå skal du få en liten refleksjon over arbeidet med særemnet.
Særemnet skulle være på 3-4 sider. Det er ikke noe vanskelig å skrive 3 sider om 3 bøker du har lest - problemet er å BARE skrive 3 sider! Etter å ha lest tre forbudte bøker som har oppnådd stor reaksjon og bevegelse i samfunnet har en mye tanker og informasjon som en gjerne vil putte på papir. Men siden vi hadde en maksimumsgrense på tre sider, måtte jeg kutte ned på mye. Jeg kunne ikke analysere bøkene eller skrive noe særlig om dem. Jeg måtte holde meg til HVA som gjorde de forbudte, HVORFOR forfatterne skrev dem, HVEM som nektet dem utgivelse og HVORDAN samfunnet reagerte på dem. Det var også akkurat dette som var spennende med temaet mitt. Det var mye informasjon å finne på nettet om alle tre bøkene, og det er tydelig at de har fått mye oppmerksomhet - noe jeg virkelig skjønner! Jeg vil ambefale alle og enhver å lese minst en forbudt bok.
Jeg kjente tydelig tidspresset mot slutten av innleveringen. Det tar lang tid å lese tre bøker, når du samtidig har mange andre prøver og lekser å gjøre. Uken før høstferien hadde jeg knapt tid til arbeid med særemnet, jeg hadde prøver onsdag, torsdag og fredag. Så høstferien ble tid for lesing, reflektering og analysering. Søndagen før leveringsfrist, var jeg endelig ferdig med å lese. Da hadde jeg to og en halv dag på å skrive teksten, noe som i utgangspunktet var mer enn nok av tid - men da det nærmet seg siste frist for å levere blir man stresset og endrer, nedkutter og omformulerer. Det var vanskelig å få teksten så bra og presist som mulig. Jeg hadde ikke plass til lange drøftinger og formuleringer - jeg måtte være direkte og komme rett på sak. Dette førte til mye endring og kutting av teksten, og det var vanskelig å bli ordentlig fornøyd med resultatet. Teksten ble veldig forandret fra utkast til innlevering, og når den var ferdig var det på en måte et sammendrag av alt jeg hadde skrevet fra starten av.
Ellers ble jeg ganske fornøyd med særemnet mitt. Jeg følte jeg fikk svart på problemstillingene mine, jeg fikk med det viktigste og klarte å skrive minst mulig om bøkene i seg selv. Det var disse tre punktene jeg prioriterte fra starten av. Det er utrolig deilig å endelig være ferdig med den skriftlige delen av årets største norsk oppgave, og nå venter jeg i spenning på min endelige karakter og tilbakemelding. Og til slutt det store spørsmålet; lærte jeg noe nytt av dette? Ja, det gjorde det vil jeg virkelig si. Jeg kan ikke huske å ha levd meg så mye inn i en oppgave og lært så mye interessant av en innlevering før! Bøkene er gripende og spennende, og forbudte bøker er et tema jeg ambefaler på det sterkeste å ha fordypningsoppgave om.
Da er det to dager igjen til årets store norskoppgave skal være ferdig. Det har vært et hardt løp, og det skal bli deilig å få levert inn den skriftlige delen av særemnet. Nå har jeg lest ferdig alle tre bøkene og sitter igjen med et inntrykk av at jeg nå har mye interessant å skrive om. "Uten en tråd" av Jens Bjørneboe er boken som har satt i gang tankemyldringen mest. Den ble utgitt på 60-tallet, og det er utrolig at han turte å gi ut en bok med et så pornografisk innhold på denne tiden, da sex fortsatt var tabu i samfunnet. Men selv om den er pornografisk, er ikke det den eneste hensikten med boken. Den handler om seksuell frigjøring. Han vil fortelle samfunnet at sex er noe helt naturlig, og noe man ikke må skjemmes over. Mer om dette og de to andre bøkene, "Sangen om den røde rubin" av Agnar Mykle og "Albertine" av Christian Krogh, vil du lese om i særemnet mitt.
Problemstillingene jeg vil ta opp er: Hva er en forbudt bok? Hvorfor ble disse bøkene forbudte, og hvem nektet dem utgivelse? Hvorfor ble de ikke forbudt lenger? Hva slags rolle spilte de inn i samfunnet, og hvordan spiller de inn i dagens samfunn?
Det er mye man kan skrive om når det kommer til dette temaet, men jeg må gjøre det kort og presist, i og med at jeg bare kan skrive tre sider. Dagene fremover vil bli intense skrivedager, og etter onsdagen vil du få en oppsummering av oppgaven min.
Da var 3. klasse i gang, og vi har startet med norskblogg på Sandvika VGS! Bloggen vil forhåpentligvis bli oppdatert én gang i uken, og innleggene vil handle om spennende temaer innenfor norsk faget.
