mandag 19. april 2010

Litterært program

Klassen har fått i oppgave å fremføre et litterært program. Oppgaven vår skal handle om littertur som er tilknyttet Oslo. Det kan være forfattere, tekster, sanger, dikt - ja, nesten hva som helst, så lenge det har en tilknyttning til hovedstaden.
Vi har blitt inndelt i seks grupper, og vår gruppe består av Anne, Iben, Ingvild og Tora. Etter litt om og men, bestemte vi oss for at oppgaven vår skal handle om prostitusjon i Oslo. Vi skal snakke om den forbudte boka "Albertine" av Christian Krogh og en artikkel om prostitusjon i Oslo i dag. Temaet vårt blir altså prostitusjon i Tigerstaden fra slutten av 1800-tallet til nå. Under Kroghs tid var det Vika som var tornen på rosen Oslo, hvor de prostituerte og deres kunder, samt andre kriminelle, befant seg. Derfor skal vi ha fremføringen vår på Vika terrasse, som i dag er et kjempe fint sted med store, fine bygninger. Planen er å fortelle litt om Krogh, boka "Albertine", maleriet av "Albertine" og prostitusjon i Oslo fra da til nå. Vi skal utarbeide en kreativ måte å fremføre på, med noe litt annet enn den vanlige powerpointen:) Bare vent å se!

Vika terrasse 1950

søndag 14. mars 2010

"Sommar kjem, sommar kjem..

...sol og regn og latter og song, sol og regn og latter, hahaha, latter, sol og song!"



Eg må seie at denne songen høyras mykje betre ut på bokmål.. Men uansett bringar songen i nynorsk versjon det same gode bodskapet som den gjer i bokmål, nemlig: SOMMAR KJEM! Snøen smeltar, solen strålar og trea blomstrar! Det kan ikkje bli betre enn dette. Den kalde vinteren går omsider i hi, og den nydelege våren spring fram. I denne herlege anledninga vil eg sitere eit vers frå ein song som gjer meg ein utruleg sommarkjensle, sjølv om den ikkje nødvendigvis berre handlar om sommar. Songen er absolutt nydeleg, og er laga av Delillos. Den går under namnet "Smak Av Honning".

"Å liggje på eit svaberg og berre vere til
Og kjenne solen varme i ein luft som er så mild
Det er kva eg kallar ein smak
Av honning
Å vite at ein ikkje har behov for nokon ting
Nei berre kjenne gleda for alt som er omkring
Det er kva eg kallar ein smak
Av honning"

Har du også lyst på sommarkjensla? Då klikkar du her og her.

mandag 8. februar 2010

Min verste språkfiende vol2

I denne teksten skal eg fortelje om noe som provoserer meg ved det norske språket. Det er eit ord som irriterer meg så grenselaust at når eg høyrer det riv eg meg sjølv i håret og avbryt samtala med ein gong. Eg klarar ikkje å la vere og erge meg og kommentere det når noen er så utruleg dumme, og vel å bruke dette ordet. Det er eit ord som overhovudet ikkje eksisterer, og har vore ei irriterande kvise på det norske språket i mange, mange år.

Ordet eg snakkar om startar på ”d” og sluttar på ”ems”, og er sjølvsagt ikkje noko anna enn: DEMS!

Korleis er det mogleg å vere i stand til å bruke dette ordet? Då eg var ung og uvitande banka barneskulelæraren tusenvis av gonger inn i hovudet mitt: ”DET ER IKKJE NOE SOM HEITER DEMS!!!”. Eg tok til meg kunnskapen, og sia har ordet ”dems” blitt mi verste fiende.

En av mine beste venninner brukar dette ordet stadig vekk. Det er kanskje noe av det mest provoserande og irriterande eg veit om. Eg avbryt vedkomande kvar gong ho seier det, og siterer læraren min med ein sint og oppgidd stemme: ”DET ER IKKJE NOE SOM HEITER DEMS (FOR GUDSSKYLD)!!!

At folk enda ikkje har lært seg å ALDRI bruke ordet DEMS, men heller bruke ordet DERES er heilt på trynet spør du meg. Eg håpar verkelig norsklæraren setje foten ned og gir ein kraftig minus til elevar som presterer å bruke dette forferdelege ordet i oppgåvene sine. Det hadde i kvart fall eg gjort.


Fekk du ei deja-vu kjensle? Det er i så fall ikkje noe rart. Dette innlegget er ein "nynorsk-versjon" av eit tidlegare innlegg, som du finn her.

torsdag 4. februar 2010

Skolerevyene 2010


Vallerrevyen "DUST", foto: Maria Moen



Årets skolerevyer har allerede gått av stabelen, og Asker- og Bærumskolene er kjent for sine underholdene revyer. Revytiden er en storhetstid for skolene hvor elevene finner patriotismen i seg når det kommer til å støtte sin skole. Konkurransen mellom skolene innad i kommunene spisser seg, og alle vil vinne tittelen som Årets Skolerevy.

I år startet revytiden 6. januar, hvor Rud-revyen (staring Alexander Rybak) var første skole ut. Rudrevyen, "Altfor Norge", hadde premiere 6. januar, og stakk av med terningkast 5 fra både Aftenposten og Budstikka. Like etter kom Stabekkrevyen, "Eventyrlig morsom", som kun fikk terningkast 4 fra de to avisene. Vallerrevyen, "DUST", hadde sin siste forestilling denne lørdagen, og fikk 5 av Budstikka og en skuffende 4 fra Aftenposten. Det er den revyen jeg har fått sett i år, og jeg synes den var veldig "dust" og morsom.

I dag braker det løst med Askerrevyen, med navnet "Bakvendtland", sin premiere og den spilles frem til 11. februar! Men når Askerrevyen avsluttes, smeller det til med premierene til både Dønski, Nesbru og Eikeli. De siste revyene som går av stabelen er Nadderudrevyen (1. mars), og så kommer revyene vi alle har ventet på, SANDVIKA- og Rosenvilderevyene, som braker løs den 3.
Vi får krysse fingrene for at Sandvikarevyen presterer i år også, og kanskje de knuser konkurrentene på Rosenvilde? Hvem vet - Rosenvilderevyen ble trossalt hedret med 6ere fra BÅDE Aftenposten og Budstikka i fjor! Vi får håpe de (ikke) presterer like bra i år, og Sandvika går av med seieren i Revykavalkadene;)

Uansett, så vil jeg ambefale alle og enhver til å få med seg i det minste ÉN av årets revyer! Å dra på revy er alltid morsomt. Til slutt vil jeg gi dere ett lite tips om å IKKE dra på revyforestilling nummer 2, for da har alltid skuespillerne en grei bakrus etter gårsdagens premierefest, og heller ikke den siste forestillingen, som allitd bare er rot og tull (med mindre du liker det)! Ellers er premieren alltid best, men alle dagene (bortsett fra de jeg har nevnt tidligere) pleier nesten alltid å være like bra!

Du kan lese anmeldelser av årets revyer på hjemmesiden til Budstikka og Aftenposten.

Til slutt vil jeg vise dere noen morsomme sketsjer fra Vallerrevyen 2010:
http://oslopuls.aftenposten.no/kunst_scene/skolerevy/article336613.ece

Sjanger-skrivedag

I forrige innlegg fortalte jeg litt om hva vi gjorde på fagdagen denne uken. Vi skrev et førsteutkast som vi skulle lage et sluttresultat av på mandag, hvor vi fikk sjans til å få tilbakemeldinger fra lærer og medelever. Jeg har fortsatt tomlene opp for slike skrivedager hvor vi kan få hjelp underveis med teksten vår, i stedet for å skrive en tekst, levere, få karakter og deretter glemme feilene vi har gjort og hva vi kan forbedre oss i. Tilbakemeldinger fra læreren er alltid til stor hjelp, og etter at Ingunn leste teksten min fikk jeg ny inspirasjon og tips om hva jeg kunne kutte ut, hva som var bra med teksten og hva som kunne bli bedre.

Å ha opplesning for andre elever i klassen derimot, var ikke like bra. Det positive med det var at en fikk lest teksten sin høyt, og da hører en ofte hva som blir rart og hva som burde endres. Men på en annen side klarer ikke vi elever å være så kritiske til hverandre når det kommer til respons og tilbakemeldinger. Vi klarer stort sett bare å rose hverandre for hva vi liker med teksten, men vi klarer ikke helt å påpeke hva vi ikke liker.

Det som var ekstra spennende med denne skrivedagen var at vi alle hadde valgt en sjanger å fordype oss i, og nesten alle hadde forskjellige oppgaver. Jeg synes det var nyttig å bli bedre i den sjangeren jeg liker best å skrive (etter kåseri), altså essay. Det er en sjanger jeg fort kan få på eksamen, og noe jeg føler jeg kan prestere godt i. Derfor vil jeg si at jeg fikk god utbytte av denne dagen, selv om jeg ikke føler at den teksten er min beste prestasjon. Tittelen kunne vært bedre, samt noen hovedpunkter, men ellers er jeg fornøyd!

søndag 31. januar 2010

Språk og identitet


Denne uken fikk vi ingen blogglekse! jippi!! Det rare med dette er at det førte til at jeg fikk lyst til å oppdatere bloggen..! Men uansett, i stedet for bloggleksen fikk vi oppgave om å skrive et førsteutkast til skrivedagen vår i morgen. Du har kanskje lest i et tidligere innlegg at vi har valgt to forskjellige sjangre som vi skal fordype oss i, og denne skrivedagen er starten av fordypningsprosjektet vårt. Jeg valgte å fordype meg i sjangeren essay i bokmål skriftlig, og det er det jeg har holdt på med i hele kveld. Oppgaven jeg skriver handler om språk og identitet, noe som er et tema man kan si mye om. Nå har jeg levert første utkastet, og får krysse fingrene for at jeg utgjør et godt sluttresultat i morgen!:)

Natta!


Kilden til bildet finner du her

mandag 25. januar 2010

Dora Maar au chat


Denne uken skal jeg presentere et maleri fra modernismen for dere. Vi fikk i oppgave å velge ut det bildet som gjorde mest inntrykk på oss og som tiltrakk oppmerksomheten vår. Maleriet som jeg ikke klarte å slutte og stirre på var portrettet av Dola Maar, malt av ingen andre enn den store Pablo Picasso.

Den verdensberømte spanjolen Pablo Picasso blir ansett som en av de største kunstnerne fra 1900-tallet. Han er den første maleren jeg noensinne lærte meg navnet på, og alle har hørt om han. Portrettet jeg skal ta for meg ble malt i 1941 og er preget av den "typiske" Picasso stilen, altså kubisme. Motivet i maleriet er kvinnen Dula Maar, som var Picassos elskerinne. Vi kan også se en liten katt på hennes høyre skulder - derav navnet Dola Maar au chat.
Det er noe spesielt med dette bildet som skiller seg ut fra resten av maleriene hans. Det er både noe tiltrekkende og frastøtende som drar meg mot det. Jeg synes annsiktet hennes er frastøtende; øyne, øre, nese og munn er malplassert. Det ser ut som to annsikt som er spleiset sammen til ett, noe som er meget merkverdig. Den mørkegrønne fargen på klærne hennes gir meg en dyster og uggen følelse, katten på skulderen gir meg et "hekseaktig" inntrykk, og hendene hennes ser rett og slett døde ut.
Men alikelvel er det noe tiltrekkende ved bildet. Dula Maar virker mystisk, og teknikken til Picasso er gripende. Maleriet blir mer og mer spennende jo lengre du studerer det. Mønstrene på maleriet er forvirrende og nesten hypnotiserende, og du oppdager stadig nye ting ved det.

Det er vel mystikken ved bildet som gjør det så gripende. Jeg vil si at jeg liker dette maleriet veldig godt, selv om det gjør meg litt uggen og redd. Men, meningen med kunst er vel å gjøre et inntrykk på publikum, enten du blir begeistret, rørt, skremt eller lei deg, så vi kan vel si at Picasso har lykkes!



Linken til bildet finner du her