For å oppnå best mulig skriveferdigheter til eksamen skal vi nå velge to forskjellige sjangere som vi skal fordype oss i. Jeg var ikke på skolen da Ingunn forklarte klassen om sjangervalget, og har heller ikke fått noen klare beskjeder fra klassekameratene mine om hva det går ut på. Men det jeg har skjønt er at jeg skal velge to sjangertyper jeg vil utdype meg i denne våren. Dette er et viktig valg som kan hjelpe meg til å oppnå et best mulig resultat i de avsluttende karakterene.
Sjangeren jeg liker best er kåseri. Jeg synes det er morsomt å skrive tekster hvor jeg kan vri og vende på ting på en humoristisk måte, og jeg føler jeg har oppnådd gode resultater med denne sjangeren tidligere. Men samtidig er det ikke så sannsynlig at jeg får i oppgave å skrive et kåseri på eksamen. Derfor er den første sjangeren jeg velger essay. Grunnen til dette er at det dreier seg om mye av det samme som kåseri, og det er samtidig mer sannsynlig å få denne sjangertypen på eksamen. Det var i hvert fall det læreren min i andre klasse sa! Den andre sjangeren jeg velger er den sjangeren som jeg mest sannsynlig vil få på en fremtidig eksamen, nemlig artikkel. Jeg er ikke så dreven i å skrive artikler, og det vil bli nyttig å lære seg mer om denne sjangertypen nå fremover. Artikler er jo spennende å skrive det også, og jeg tror jeg vil få god nytte av å være dyktig i denne sjangeren i fremtiden.
Sjangervalget er en metode som jeg er veldig positivt innstillt til, og jeg er glad lærerne på skolen gir oss denne muligheten for å utdype oss og gjøre oss så godt forberedt til den slitsomme eksamens tiden i mai :-)
Dette semesteret har vi hatt en litt annerledes skrivedagsmetode enn det vi har hatt tidligere. Vi har nemlig delt skrivedagen inn i to deler, et førsteutkast og et andreutkast, og fått tilbakemelding fra norsklæreren mellom utkastene. Jeg synes dette var en veldig god metode. Det var veldig nyttig å prøve og prestere sitt beste på et førsteutkast, og så få konstruktive tilbakemeldinger slik at en kunne lære av sine feil, og se hva en må forbedre seg på. Etter jeg hadde skrevet førsteutkastet var jeg "ferdig" med teksten. Det gikk mange uker før jeg fikk sett den igjen og kunne rette på den. Det å se den med nye øyne, spesielt del 2 av oppgaven, var til stor hjelp. Blant annet fikk jeg kritikk for at det var alt for mye skrivefeil (det var jo trossalt nynorsk). Da jeg gjennomgikk teksten oppdaget jeg mange bøyningsfeil og ord som ikke fantes på ny norsk i det hele tatt. Jeg må si det var litt av en overraskelse å se hvor mye skrivefeil jeg faktisk hadde! Som du kanskje skjønner gikk mesteparten av tiden til andreutkastet på å rette teksten, samt å kutte litt ned på den. Som en oppsummering vil jeg bare si at jeg likte denne metoden veldig godt. Den var kanskje litt forvirrende i starten, men etter å ha utført hele metoden synes jeg den var veldig god! Det var deilig å få tilbakemelding på det du hadde gjort før du leverer det og får en endelig karakter:)
I dette innlegget skal jeg fortelle om noe som provoserer meg innenfor språket. Det er et ord som irriterer meg så grensesløs at når jeg hører det river jeg meg selv i håret og avbryter samtalen med en gang. Jeg klarer ikke å la være å erge meg og kommentere det når noen er så vanvittige dumme og velger å bruke dette ordet. Det er et ord som overhodet ikke eksisterer og har vært en bylle for det norske språket i mange, mange år. Ordet jeg snakker om starter på "d" og slutter på "ems", og er selvfølgelig ikke noe annet enn: DEMS! Hvordan er det mulig og fortsatt benytte seg av dette ordet? Da jeg var ung og uvitende banket barneskolelæreren utallige ganger inn i hodet mitt "DET ER IKKE NOE SOM HETER DEMS!!!". Jeg tok til meg kunnskapen og siden det har ordet "dems" blitt min verste fiende. En av mine beste venninner bruker dette ordet stadig vekk. Det er kanskje noe av det mest provoserende og irriterende jeg vet om. Jeg avbryter vedkommende hver gang hun bruker det, og siterer min lærer med en sint og oppgitt stemme: "DET ER IKKE NOE SOM HETER DEMS, (FOR GUDSSKYLD)!!
At folk enda ikke har lært seg og ALDRI bruke ordet DEMS, men istedet bruke ordet DERES er helt sinnsykt spør du meg. Håper virkelig norsklæreren setter ned foten og gir en kraftig minus til elever som presterer å bruke dette forferdelige ordet i oppgavene sine. Det hadde i hvert fall jeg gjort.
Denne uken har vi fått i oppgave å skrive om noe som opptar deg for tiden. For meg er det spesielt tre ting som opptar tiden min: Russetid, skole og lappen.
Lite kreativt, men jeg må si som mange andre at det går mange timer til russebuss, dugnader og lignende. Slik som den elleville tradisjonen har utviklet seg fra å være en liten feiring med øl og bøll til å bli verdens nest største fest, påvirker oss alle. Jeg husker godt fra da jeg var liten hvor jeg tenkte at jeg "aldri, absolutt aldri" ville være med på russebuss. Dette måtte da være noe for noen især spesielle personer, som var villige til å bruke flere tusen kroner på å pynte opp en buss? Jeg sto fast på mitt frem til ungdomsskolen hvor vi ble introdusert for storesøsken som hadde vært eller skulle være på russebuss. Det var jo så kult!
De fleste starter vel med russebuss styret allerede i førsteklasse, og senere utvikler det seg til bare mer og mer styr. I dag opptar russebussen oss mer enn noen gang før, og det er høyt oppe på prioriteringslista til ungdommen. Selv om det tar mye tid, penger og krefter - er det absolutt verdt det! Det er noe jeg er skrå sikker på.
I tillegg til alt russestresset, har vi jo selvfølgelig skolen. Det siste året på vidergående er det mest hektiske året, noe jeg merker godt. Jeg har alltid noe jeg må gjøre eller burde gjøre, og det er lite tid til å bare slappe av. Men dette er jo noe alle og enhver må/burde gå gjennom! Og alt "avsluttes" jo med en stor feiring i mai:)
Tredjeklasse består ikke bare av skolen og russetid, men det er også det året du fyller 18. Nå som jeg er "voksen" har jeg ingen unnskyldning til å ikke ha lappen lenger. Lappen er noe jeg har helt sinnsykt lyst på akkurat nå, og målet er å få den innen januar. I verste fall før russetiden. Det er ikke bare bare å få førerkortet, du må gjennom trafikalt grunnkurs, teoritest, ørten kjøretimer samt glattkjøring, langkjøring og mørkekjøring og sist men ikke minst, må du faktisk stå på oppkjøringen. Det er det jeg gruer meg mest til.
Så som dere kanskje skjønner er det litt av hvert å bruke tid på i tredjeklasse. Men at det er mye å gjøre, er jo bare en positiv ting. Det betyr at vi snart er ferdig med all grunnleggende skolekunnskap, vi får endelig oppleve den etterlengtete russetiden og vi har blitt store og selvstendige attenåringer.
Nå som du allerede har lest dette innlegget, ambefaler jeg deg på det sterkeste å ta en titt innom årets kuleste russebuss (LILLA GORILLA):
Leksen til i dag var å lage to spørsmål angående den store Henrik Ibsen, og deretter legge det inn på en test på itslearning. I utgangspunktet var jo dette en god tanke og metode, men når 30 elever skal lage to spørsmål hver kan det bli litt problematisk. Å ha en test med 60 spørsmål angående Henrik Ibsen (i dette tilfellet var det kun 42 spm siden ikke alle hadde gjort leksen..) kan bli litt ensidig. Først og fremst blir det fort veldig mye av det samme, og like spørsmål gjentar seg siden ikke alle elever orker å gjennomgå de tidligere spørsmålene som har blitt lagt til. For det andre blir det lite variasjon i og med at det er vanskelig å finne 60 ulike fasit-spørsmål angående én person. Selv om jeg lærte en del om Ibsen gjennom denne testen, tror jeg at jeg kunne lært minst like mye om vi for eksempel kun hadde laget ett spørsmål hver. Men uansett, meningen var å lære, og det gjorde jeg. Så metoden var ikke så verst!
På 1600-tallet begynte Vesten sin lange vei mot moderniteten. Samfunnsutviklingen og tankegangen som har hjulpet oss frem til det samfunnet vi har i da, kalles "Det moderne prosjektet". Det hele startet da den britiske filosofen Francis Bacon skrev: "Kunnskap er makt"[1]. Siden det, har tankesettet de siste 400 årene har dreiet seg om tre ting: frihet, fornuft og framskritt.
Det er en rekke kjente personer som fortjener å fremheves som viktige brikker i "Det moderne prosjektet". En av dem er den britiske opplysningstenkeren John Locke (1632-1704). Han regnes som den første moderne tenker, og hadde stor innflytelse på den politiske filosofien. Locke fokuserte på enkeltindividet, og mente at du ikke skulle stole blindt på autoriteten. Du skulle ha selvstendig tekning og selv konkludere med dine egne oppfatninger om hvordan ting var. Ut i fra dette mente han blant annet at staten skulle bli styrt av folket. Staten kunne bare styre så lenge den var godkjent av innbyggerne. Ble den ikke godkjent, hadde de rett til å gjøre opprør. Locke har vært en stor inspirasjonskilde til flere moderne tenkere, derav Rousseau og Voltaire. Tenkesettet hans kan også gjenspeiles i den amerikanske uavhengighetserklæringen.
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en av mange tilhengere av Locke. Men i motsetning til Locke, fokuserte han på ulikhetene mellom mennesker, i stedet for enkeltindividet. Han sa at: "mennesket er født fritt, men det er bundet fast overalt". Ved dette budskapet ønsket han å påvirke det politiske systemet. Han mente at samfunnet og kulturen ødela for menneskene - han ville "tilbake til naturen"[2]. En annen filosof som også var påvirket av Locke, var Voltaire (1694-1778). Han var en tilhenger av ytringsfrihet og menneskerettigheter. I tillegg av han også en religionskritiker. Han prøvde å bekjempe folkets overtro, dumhet og fordommer ved å kritisere kirken og fanatisme. Han ønsket et mer liberalt og rettferdig samfunn, bygd på erfaring og fornuft.
I 1751 ble det første bindet av Enclyclopedien, et leksikon inspirert av blant annet Locke og Voltaires liberale tanker, utgitt. Redaktøren bak boken va rden kjente opplysningstenkeren Denis Diderot (1713-1784). Hans mål med utgivelsen var "å forandre den tradisjonelle måten å tenke på". Sammen de andre encyklopedistene var han engasjert i rasjonalismens sak, den nye vitenskap, toleranse og sosiale reformer.
Det var ikke bare franske og britiske opplysningstenkere som satte i gang "Det moderne prosjektet". Den norske forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) oppnådde også stor betydning med sine litterære og kunstneriske verk. Holberg var svært interessert i fornuften, han mente at det var den som bandt samfunnet sammen. Han var også opptatt av moralisering, noe som han viste i diktning og komedier hvor han kritiserte dårskap og overtro. Han mente at dette var menneskets egen tåpelighet, og ønsket å påvirke folket til et mer fornuftig liv. Et kroneksempel på dette er hans kjente verk "Jeppe på berget".
En annen nordmann som har hjulpet oss mot moderniteten, er ingen annen enn Henrik Wergeland (1808-1845) - Norges største luriker gjennom tidene. Han mente at folk var oppdratt i ufornuft, og veien til frihet og fornuft gikk gjennom opplysning. Han stilte seg også kritisk til kirken, og mente dens lære førte til overtro, som igjen førte til ufornuft og ingen fremskritt. Sosiale urettferdigheter hadde også stor fokus i hans sinn, og gjennom diktningen hans ville han hjelpe folk til å bli en del av demokratiet.
På 1800-tallet kom utgivelsen av en bok som skapte mye opprør: "Artens Opprinnelse". Med sine vitenskaplige teorier kritiserte boken bibelens forklaring på hvordan livet skapes og utvikles. Forfatteren bak verket var Charles Darwin (1809-1882), en britisk naturforsker. Hans vitenskapelige evolusjonsteorier strider mot kirkens teorier, og med han som alle andre religionskritikere, fikk han kirken og staten i mot seg. Men utgivelsen var ikke forgjeves, den førte til avskaffing av kirkens makt og flere tok vitenskapen til seg.
Endelig kan vi senke skulderne, og erklære oss ferdige med den skriftlige delen av særemnet. Ja, du hørte riktig - den skriftlige. Vi må nemlig ha en muntlig presentasjon og! Men uansett, det er ikke det innlegget skal handle om, for nå skal du få en liten refleksjon over arbeidet med særemnet.
Særemnet skulle være på 3-4 sider. Det er ikke noe vanskelig å skrive 3 sider om 3 bøker du har lest - problemet er å BARE skrive 3 sider! Etter å ha lest tre forbudte bøker som har oppnådd stor reaksjon og bevegelse i samfunnet har en mye tanker og informasjon som en gjerne vil putte på papir. Men siden vi hadde en maksimumsgrense på tre sider, måtte jeg kutte ned på mye. Jeg kunne ikke analysere bøkene eller skrive noe særlig om dem. Jeg måtte holde meg til HVA som gjorde de forbudte, HVORFOR forfatterne skrev dem, HVEM som nektet dem utgivelse og HVORDAN samfunnet reagerte på dem. Det var også akkurat dette som var spennende med temaet mitt. Det var mye informasjon å finne på nettet om alle tre bøkene, og det er tydelig at de har fått mye oppmerksomhet - noe jeg virkelig skjønner! Jeg vil ambefale alle og enhver å lese minst en forbudt bok.
Jeg kjente tydelig tidspresset mot slutten av innleveringen. Det tar lang tid å lese tre bøker, når du samtidig har mange andre prøver og lekser å gjøre. Uken før høstferien hadde jeg knapt tid til arbeid med særemnet, jeg hadde prøver onsdag, torsdag og fredag. Så høstferien ble tid for lesing, reflektering og analysering. Søndagen før leveringsfrist, var jeg endelig ferdig med å lese. Da hadde jeg to og en halv dag på å skrive teksten, noe som i utgangspunktet var mer enn nok av tid - men da det nærmet seg siste frist for å levere blir man stresset og endrer, nedkutter og omformulerer. Det var vanskelig å få teksten så bra og presist som mulig. Jeg hadde ikke plass til lange drøftinger og formuleringer - jeg måtte være direkte og komme rett på sak. Dette førte til mye endring og kutting av teksten, og det var vanskelig å bli ordentlig fornøyd med resultatet. Teksten ble veldig forandret fra utkast til innlevering, og når den var ferdig var det på en måte et sammendrag av alt jeg hadde skrevet fra starten av.
Ellers ble jeg ganske fornøyd med særemnet mitt. Jeg følte jeg fikk svart på problemstillingene mine, jeg fikk med det viktigste og klarte å skrive minst mulig om bøkene i seg selv. Det var disse tre punktene jeg prioriterte fra starten av. Det er utrolig deilig å endelig være ferdig med den skriftlige delen av årets største norsk oppgave, og nå venter jeg i spenning på min endelige karakter og tilbakemelding. Og til slutt det store spørsmålet; lærte jeg noe nytt av dette? Ja, det gjorde det vil jeg virkelig si. Jeg kan ikke huske å ha levd meg så mye inn i en oppgave og lært så mye interessant av en innlevering før! Bøkene er gripende og spennende, og forbudte bøker er et tema jeg ambefaler på det sterkeste å ha fordypningsoppgave om.
Da var 3. klasse i gang, og vi har startet med norskblogg på Sandvika VGS! Bloggen vil forhåpentligvis bli oppdatert én gang i uken, og innleggene vil handle om spennende temaer innenfor norsk faget.
